Oppsummering

Det kunne selvfølgelig ikke vare, det blaffet av lykke som traff sist uke. Å være lykkelig har sin pris, og prisen denne gang var å få en kraftig influensa som sendte meg rett i seng, uten å passere start og uten å få så mye som en krone. Uhumskheten begynte fredag, og ble bare verre over helga. Mandag ble det lagebesøk og sjukemelding ut uka. Uka har derfor blitt brukt til uhorvelige mengder WoW-spilling, i tillegg har jeg satt norgesrekord i snyting. Samboerne mine mener jeg høres ut som henholdsvis en elefent/trompet, mens jeg sjøl er overbevist om at jeg må ha gått ned flere kilo med all denne snytinga.

Nå er jeg heldigvis på bedringens vei, og om et par timer skal to små kids hentes og være på besøk i helga, det er jo alltid hyggelig. Apro pos kids: jammen meg kom det ikke en Ottarbaby på onsdag! Alle hjerter (og særlig mitt) gleder seg, og jeg er helt i babytåke, kan ikke vente til jeg blir frisk og kan dra på besøk. Det ble til og med en jente, hurra! Hun kommer til å bli knalltøff. Jeg har nemlig tenkt til å være landsbytante, all den tid det trengs en hel landsby til å oppdra et barn.

I dag dumpet det ned et brev i postkassa, videresendt fra min kjære mamma. Invitasjon til reunion for ungdomsskoleklassetrinnet mitt, hui hvor det går! I 2006 er det altså 10 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, og det skal tydeligvis markeres. Jeg må tenke litt på saken.

Forøvrig har vi en komplett udugelig Høyesterett her i landet, som hever seg over smålige ting som vedtatte lover, og gjør som den vil. Resultatet? Jeg er ikke overrasket. Må også si at KrF har kommet overraskende godt ut av denne debatten, mens en ikke navngitt norsk feministorganisasjon VIRKELIG har bæsja på leggen. "Man kan ikke forby alt man ikke liker"-meg i ræva!